11.12.2006 (skrevet 20:38 11.12.2006)
I dag fant jeg et speil.
Det var et veldig fint og stort speil.
Det bare stod og hvilte på en søppelbøtte da Pia og jeg gikk hjem til meg fra Meny. Jeg synes det var fint, så jeg tok det. Veien fra søppelbøtten og hjem var veldig underholdende. Pia og jeg slo an masse vitser om meg og speilet, og vi dro den som vanlig ganske mye lenger enn det som egentlig blir ansett som normalt. Skøy. Men idet jeg var på vei inn i mitt eget varme hjem innså jeg at jeg begynner å bli som mamma. Hun tar alltid ting hun finner med seg hjem. Og det skremmer meg. Jeg nekter å bli som mamma. Høylytt, irriterende, sykelig selvsentrert, trangsynt og snever. Men det var et fint speil.
Tuesday, December 19, 2006
Et speil.
Sunday, December 17, 2006
Julen 2007 er kansellert
I hvertfall for min del.
La meg bare forklare hva jeg mener med at julen er kansellert før jeg beveger meg videre. Det er jo så godt som umulig å ta total avstand til julen, og selv om jeg mener at dette på mange måter er dumt, så er det mange sider ved julen jeg faktisk setter pris på, så det er vel kanskje ikke så ille uansett. Jeg er for eksempel veldig glad i å tilbringe tid med min familie og mine venner og nyte koselige hyggesstunder. Og inntil nylig har jeg trodd at jeg var veldig glad i å gi og motta gaver. Det er jeg for så vidt enda, men det gikk plutselig opp for meg at gaver er bare det kjipeste man kan gi på julaften, og jeg synes konseptet er helt latterlig. Når man gir gaver til de man er glad i på julaften gir man det fordi det er forskjellige forventninger satt opp til det. Det forventes mer til at man skal få en gave enn gaven man får. Og det er det jeg tar avstand fra. La oss alle være helt realistiske her (og ha i tankene at jeg ikke prøver å få nettopp DEG til å kansellere julen, bare få deg til å forstå og akseptere hvorfor jeg velger å gjøre det).. Ja, det er koselig å gi og få gaver. Men de uttrykker eller sier ingenting. Det er ingen kjærlighet bak gaven, kun et nøye planlagt budsjett så man skal få gitt en helt OK gave til alle de man liker og er glad i. Og jeg er sikker på at de aller fleste vet hva jeg snakker om når jeg sier at den gaven man får kun gir en midlertidig materiell glede og tilfredsstillelse. Etter noen uker (måneder hvis du er heldig) har du glemt hvem du fikk hva av, og det du fikk er ødelagt, borte, byttet mot noe annet, eller så er du lei av det. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle gaver, men det gjelder mange. Det er derfor jeg har kommet fram til at jeg vil kansellere julen. Dette innebærer at jeg ikke forventer eller vil ha noen kalender. Men mest av alt innebærer det at de jeg er glad i ikke får gaver. Dette har ingenting med grådighet å gjøre, det håper jeg dere forstår. Det har rett og slett å gjøre med at jeg føler at de jeg er glad i fortjener mer enn en trøtt gave til 200 kroner. Derfor kommer jeg til å gi alle de jeg bryr meg om noe med langt mer mening. Nemlig et julebrev. Det kommer kanskje til å være veldig fint, det kommer til å stå masse om nettopp deg og hvorfor jeg er så glad i deg at jeg sender deg et julebrev. Det vil altså være bokstaver, sammensatt i ord, sammensatt i setninger, sammensatt i avsnitt osv. som virkelig betyr noe. Brevet kommer til å være laget av nestekjærlighet og pur og genuin omtanke. Forhåpentligvis betyr dette mer for alle dere enn penner, hårstrikker, øredobber eller en trøtt CD. Penner blir stjålet, hårstrikk blir ødelagt, øredobber mister man, trøtte CDer blir man lei av, eller så bytter man de, eller så får de en ripe og blir ødelagt. Men et julebrev derimot varer lenge. Det vil få deg til å føle deg mye mer verdsatt og elsket enn noe som helst materielt gode noensinne kunne gjort.
Greit, jeg finner kanskje ikke opp kruttet med denne mailen, men jeg føler likevel at jeg har tatt en ganske radikal vending, og den håper jeg de fleste av dere har et åpent nok sinn til å godta. Siden jeg ikke kommer til å gi gaver til noen forventer jeg selvsagt ingen tilbake. Det får være helt opp til deg, men bare tenk på hva som er tanken bak hvis du bestemmer deg for å gi meg noe. Er det omtanke og nestekjærlighet så blir jeg veldig lykkelig. Er det noe annet blir jeg glad i en liten stund, helt til det er glemt.
Det må også være nevnt at det er andre årsaker til at jeg boikotter julen. For det første liker jeg ikke tanken på at jeg feirer Jesu fødsel når Jesus IKKE er min homeboy. Jeg synes rett og slett det er uhørt at land som ikke har kristendom som statsreligion (altså alle andre land i hele verden) lar en kristen tradisjon ha en såpass dominant plass i kalenderen. I Norge føler jeg at det er mer akseptabelt (like møkk teit, men vi er jo per definisjon et kristent land, så mer greit), men i land som USA, England, Tyskland, Finland *insert all other countries that celebrate christmas except Norway here* synes jeg det er trangsynt, egoistisk, og rett og slett diskriminerende ovenfor folk som ikke er kristne. Da tenker jeg ikke bare på de som tilhører en annen religion, (altså muslimer, buddhister, jøder, hinduer osv) men også ateister. Greit nok, religion er kanskje ikke hovedfokus i norsk julefeiring i dag, men det er det den er basert på. Så hvorfor feirer vi da jul? Jeg kan ikke huske å ha hørt noe om en folkeavstemning. Det er nettopp fordi store selskaper og butikkjeder ser sitt snitt til å utnytte mannen i gata og sørge for at de føler seg presset til å sette i gang med julegaver som ikke betyr en dritt. For det gjør de virkelig ikke.
Grunnene over er forøvrig også grunnene til at jeg ikke boikotter fødselsdager. De har ikke noe religiøst grunnlag og diskriminerer derfor ingen, og store, korrupte og onde selskaper tjener ikke noe mer på tante sin bursdag enn de gjør en hvilken som helst annen dag.
Jeg tror jeg runder av her. Jeg beklager at mailen ble relativt lang. Jeg håper også at alle forstår at jeg ikke gjør dette fordi jeg tenker på meg selv, men heller tvert i mot. Jeg gjør dette fordi jeg er veldig glad i hele familien min og alle vennene mine og føler at de fortjener mer en et trøtt materielt gode.
Denne boikotten vil tre i kraft i 2007, for jeg har allerede kjøpt mange julegaver i år, og andre har kjøpt gaver til meg. Det er forresten også mulig at jeg får dårlig samvittighet neste år og derfor brister i et øyeblikks svakhet og bestemmer meg for å kjøpe gaver likevel, men det håper jeg fra bunnen av mitt hjerte at ikke skjer.
Jeg vil mye heller gi alle dere en pakke ved en tilfeldig anledning en annen gang i året!! Da får dere gaven fordi jeg føler at dere er verdt det, og fordi jeg VIL, og ikke fordi det forventes av meg.
Og når dette er sagt vil jeg bare si at jeg er veldig glad i dere alle sammen, og at jeg håper at dere får en helt fantastisk høytid og nyttår :)
Store klemmer og hilsener basert på nestekjærlighet og genuin omtanke fra Sabine.
Småpenger
Etter å ha lest gjennom det jeg har skrevet nå følte jeg meg plutselig ganske slem. I hele avsnittet er det liksom implisitt at prostituerte føler seg skitne, men hva vet jeg om det? Ingenting. Absolutt ingenting. Det var en helt latterlig fordomsfull implikasjon. Helt latterlig. Det beklager jeg.
Prostituert er forøvrig et ganske fint ord.